(Lencofili: en overdreven tiltro til at platespillere med kraftoverføring via et gummihjul på høykant er den eneste riktige måte å avspille vinylplater (lagringsmedium for musikk laget av et restprodukt av olje, som regel sort og litt glinsende) på. Den lencofile ser at biler, sykler, barnevogner og annet som har gummihjul, har disse på høykant og det fungerer veldig godt, og da er det ingenting i veien for at ikke dette skal fungere i en platespiller)

Jeg Lencter slik…

I min videre utforskning av mellomhjulet fant jeg jo frem til Lenco. Jeg leste masse om drivverket og fant ut at konstruksjonen er tilnærmet genial. En lang konisk motoraksling paralell med radius av platetallerkenen, og et gummihjul på høykant som overfører kraften fra motoren til en tung tallerken fant jeg helt praktfullt. Bare det med trinnløs hastighetsjustering fra ca 30 rpm til over 80 rpm er jo helt genialt. Ved å flytte gummihjulet langs akslingen endres både diameter på akslingen og diameteren der mellomhjulet driver platetallerkenen.
Jeg fikk tak i en Lenco L75 som spilte meget bra, denne byttet jeg siden bort mot et par høyttalerelementer jeg «måtte» ha. Videre fikk jeg kjøpt en Lenco B52 for «en slikk og ingenting», denne var en modell med lett tallerken, men jeg hadde noen ideer og tanker for den. To stk L78 fikk jeg siden tak i for nesten ingen penger, en Goldring Lenco GL99 fikk jeg også tak i, og til slutt gullklumpen: en Lenco L70 – selve urlencoen med tung tallerken. Alle disse spilte bra, noen hadde litt støy, men med hjelp av etterhvert mange websteder som omhandler Lenco, var dette problemer som lett lot seg løse.

Lenco L70 hadde jeg tiltenkt samlingen som en kuriositet, og kanskje til avspilling av en og annen 78-plate, men det hadde den sikkert ikke tenkt selv. Den ville noe helt annet, og slo regelrett knock-out på mine forestillinger om platespillere. Den spilte så forbannet bra at jeg har beholdt den uforandret og har den ofte i bruk. GL99 byttet jeg bort mot en riaa-forsterker. B52 har jeg bygget om for tung tallerken og den er montert i et tungt plint. Den ene L78 har fått en modifisert L75 arm med karbonrør og fungerer som den skal, den andre L78 er demontert og skal bidra med deler til en platespiller med en topplate i 5mm stål som jeg har et prosjekt gående med.

Jeg fikk også tak i en Dual 701 i god stand, den har jeg brukt på soverommet. Fint å sovne til musikk og vite at spilleren slår seg av selv når den er ferdig. Etterhvert har jeg også kjøpt noen deler hist og her. En ikke helt komplett TD 135 i deler fikk jeg tak i i Italia. Motor og arm manglet. 

Er jeg en ekte Lencofil?

Vel, jeg kan vel heller kalles en overløper, jeg har funnet ut at det finnes mye fint i verden. En ekte rendyrket og trofast Lencofil er jeg nok dessverre ikke. Thorensoman med et visst innslag av Lencofili er vel kanskje en mer korrekt betegnelse på meg med min fascinasjon for platespillere.