(Å bli slynget fra side til side med stor kraft må være en grusom følelse. Jeg er glad jeg ikke er en finslepen diamant med en slik jobb å gjøre.)

…ikke Dual heller – for den del…

Jeg trodde helt og fullt at min nyanskaffede Systemdek IIX/900 electronic skulle bli min eneste platespiller på mange mange år. Hadde ingen planer om store nyanskaffelser og slikt noe, selv om jeg var klar over at pickupen ikke hadde lang levetid igjen. 
Jeg gikk inn i dette med den formening og overbevisning at det eneste gangbare for god lyd er remdrift. Direktedrift kunne til nød gå an, men mellomhjul: fydda. Sånt gir bare rummel og ulyd. 

Diskuterte i det vide og det brede på Alternativ Audio og i andre fora om platespillere og motorer, ofte med høy temperatur, og fant etterhvert ut at dette måtte prøves. En kollega av meg hadde en Dual 1228 som han hadde problemer med å få til å gå. Jeg fikk den i hus og fikk den til å gå, fikk endatil nye motorlager av en på forumet. Denne spilte så absolutt ikke dårlig. Hmm. Jeg fikk noe å tenke på. Den kunne ikke by Systemdeken særlig konkurranse, men den hadde noe, og var på ingen måte en dårlig spiller. Her måtte det mer utprøving til. Så jeg fant og fikk tilslag på en Dual 701 på Ebay, direktedrevet. Fikk den i hus, pickupen var en ødelagt Ortofon M20, men jeg testet den med pu-en som sto på 1228: en M95G, konisk stift, men pytt pytt. Dæven. Denne låt jo bra. Ennå et stykke til Systemdeken lydmessig, men ellers ok. Automatikken ville ikke i det hele tatt samarbeide, til tross for at «Steuerpimpelen» var på plass, så ut med alt unødvendig mekamikkmakk. Nye pickuper ble anskaffet: Shure M91 og M75, og jeg fikk tak i stifter til dem. Joda, dette kunne bli saker. 

En Thorens TD160B MkII uten arm, men med feste for SME kom i min vei, og jeg fikk tilslag også der. Dette ble i ferd med å ta av. Jeg hadde en SME3009/S2 Improved liggende, med en Stanton 681EEE pu. Armen på plass og det spilte. Men her måtte det noen justeringer til. Denne var jo remdrevet, men spilte etterhvert temmelig bra den også.

Men mellomhjulsspilleren hadde gitt mersmak. Så jeg fant på ebay en Dual 1219 i Grundig plint som jeg fikk tilslaget på. Den kom hjem i god behold, og viste seg å være i veldig god stand. Den spilte med et driv og en musikalitet som jeg ikke hadde hørt fra noen annen spiller. Denne kunne jeg like. Ikke støyet den noe hørbart heller. Automatikken fungerte helt upåklagelig. Den var rett og slett en utrolig god spiller. Dessverre har jeg ikke denne spilleren lenger, da min sønn på 15 år fikk overta den til sitt stereoanlegg.
Jeg fikk heller skaffe meg en ny, og fikk tak i en 1219 i et stygt sølvgrått SABA plint. Den har ikke helt levd opp til forventningene, så den har fått stå på hylla i påvente av en skikkelig overhaling.

I min videre utforskning av mellomhjulet fant jeg jo frem til Lenco. Jeg leste masse om drivverket og fant ut at konstruksjonen er tilnærmet genial. En lang konisk motoraksling paralell med radius av platetallerkenen, og et gummihjul på høykant som overfører kraften fra motoren til en tung tallerken fant jeg helt praktfullt. Bare det med trinnløs hastighetsjustering fra ca 30 rpm til over 80 rpm er jo helt genialt. Ved å flytte gummihjulet langs akslingen endres både diameter på akslingen og diameteren der mellomhjulet driver platetallerkenen.
Jeg fikk tak i en Lenco L75 som spilte meget bra, denne byttet jeg siden bort mot et par høyttalerelementer jeg «måtte» ha. Videre fikk jeg kjøpt en Lenco B52 for «en slikk og ingenting», denne var en modell med lett tallerken, men jeg hadde noen ideer og tanker for den. To stk L78 fikk jeg siden tak i for nesten ingen penger, en Goldring Lenco GL99 fikk jeg også tak i, og til slutt gullklumpen: en Lenco L70 – selve urlencoen med tung tallerken. Alle disse spilte bra, noen hadde litt støy, men med hjelp av etterhvert mange websteder som omhandler Lenco, var dette problemer som lett lot seg løse.

Lenco L70 hadde jeg tiltenkt samlingen som en kuriositet, og kanskje til avspilling av en og annen 78-plate, men det hadde den sikkert ikke tenkt selv. Den ville noe helt annet, og slo regelrett knock-out på mine forestillinger om platespillere. Den spilte så forbannet bra at jeg har beholdt den uforandret og har den ofte i bruk. GL99 byttet jeg bort mot en riaa-forsterker. B52 har jeg bygget om for tung tallerken og den er montert i et tungt plint. Den ene L78 har fått en modifisert L75 arm med karbonrør og fungerer som den skal, den andre L78 er demontert og skal bidra med deler til en platespiller med en topplate i 5mm stål som jeg har et prosjekt gående med.

Men var det noen grunn til å stoppe der? Å neida. Jeg hadde jo fått øynene opp for disse fantastiske mellomhjulsspillerne, og da måtte jeg vel sikte høyere. Det fantes jo EMT og det fantes Garrard og det fantes Thorens, alle med modeller som hadde vært i profesjonell bruk i mange år. Thorens TD 124 leste jeg om til øyet var stort og vått, og her kom det plutselig en til salgs på Hifisentralen. Jeg ga et bud som selgeren syntes var interessant, men han hadde ikke veldig lyst til å selge, det var mye fram og tilbake og det tok sin tid. Jeg økte budet mitt noe, og selgeren aksepterte, så fikk jeg min nevø til å hente spilleren hjemme hos selgeren. Jeg lagde emballasje til spilleren som jeg sendte til Oslo, og fikk spilleren sendt nordover da det begynte å nærme seg jul. 
I mellomtiden hadde jeg funnet og fått tilslag på en Thorens TD 135 på ebay i Frankrike – lillebroren til TD 124 – og fått den i hus. Den var montert i et plint som var trukket med sort kunstskinn, og med et nydelig Thorens-merke i messing på fronten. TD 135 spilte med en autoritet og finesse som jeg bare måtte beundre. BDT12S armen kan jo virke noe brutal, men den fungerte veldig fint.
Dessverre hadde motoren til TD 124 fått seg en smekk på turen nordover, så den trengte sårt til renovering. TD 135 måtte avse sin motor til storebroren, og ble derfor plassert på hylla. TD 124 fikk jeg relativt fort opp å spille, og den har vært i daglig bruk det siste året i sitt ikke så veldig fine plint laget av en bit limtredrager. Jeg brukte den først med en SME 3009/S2 Improved og magnetisk pickup, men jeg kjøpte snart en AT OC9ML2 moving coil pu som jeg monterte i SME 309, og en platter matter for å få pickupen litt lenger vekk fra tallerkenen i TD 124. Motoren har jeg etterhvert renovert, og den er nå montert i TD 135.

Jeg fikk også tak i en Dual 701 i god stand, den har jeg brukt på soverommet. Fint å sovne til musikk og vite at spilleren slår seg av selv når den er ferdig. Etterhvert har jeg også kjøpt noen deler hist og her. En ikke helt komplett TD 135 i deler fikk jeg tak i i Italia. Motor og arm manglet. Det siste skuddet på stammen er en Thorens TD 121, en rimelig sjelden sak som en tidligere eier hadde prøvd å bygge om til å fungere som en TD 124. TD 121 var en platespiller bygget i samme sjassis som TD 124, men den var kun bygd for en hastighet, og hadde en lettere tallerken og et litt mindre lager. Selgeren mente at han solgte meg en TD 124 delespiller, den hadde visse mangler, blant annet manglet tallerkenakslingen. Det beste var i grunnen at den kom i originalkartong. Ikke verst for en spiller fra 1962. Stor var min overraskelse da jeg åpnet kartongen og jeg så hva jeg hadde fått i hende. Den har jeg tilbakestilt til original stand så langt jeg har kunnet, og utstyrt den med en tallerken fra TD 135 som har samme vekt som originaltallerkenen, men med en litt annen fasong. Den spiller nå med en SME 3009 Series II arm, gammel modell.

 

Lenco L70 hadde jeg tiltenkt samlingen som en kuriositet, og kanskje til avspilling av en og annen 78-plate, men det hadde den sikkert ikke tenkt selv. Den ville noe helt annet, og slo regelrett knock-out på mine forestillinger om platespillere. Den spilte så forbannet bra at jeg har beholdt den uforandret og har den ofte i bruk. GL99 byttet jeg bort mot en riaa-forsterker. B52 har jeg bygget om for tung tallerken og den er montert i et tungt plint. Den ene L78 har fått en modifisert L75 arm med karbonrør og fungerer som den skal, den andre L78 er demontert og skal bidra med deler til en platespiller med en topplate i 5mm stål som jeg har et prosjekt gående med.

Men var det noen grunn til å stoppe der? Å neida. Jeg hadde jo fått øynene opp for disse fantastiske mellomhjulsspillerne, og da måtte jeg vel sikte høyere. Det fantes jo EMT og det fantes Garrard og det fantes Thorens, alle med modeller som hadde vært i profesjonell bruk i mange år. Thorens TD 124 leste jeg om til øyet var stort og vått, og her kom det plutselig en til salgs på Hifisentralen. Jeg ga et bud som selgeren syntes var interessant, men han hadde ikke veldig lyst til å selge, det var mye fram og tilbake og det tok sin tid. Jeg økte budet mitt noe, og selgeren aksepterte, så fikk jeg min nevø til å hente spilleren hjemme hos selgeren. Jeg lagde emballasje til spilleren som jeg sendte til Oslo, og fikk spilleren sendt nordover da det begynte å nærme seg jul. 
I mellomtiden hadde jeg funnet og fått tilslag på en Thorens TD 135 på ebay i Frankrike – lillebroren til TD 124 – og fått den i hus. Den var montert i et plint som var trukket med sort kunstskinn, og med et nydelig Thorens-merke i messing på fronten. TD 135 spilte med en autoritet og finesse som jeg bare måtte beundre. BDT12S armen kan jo virke noe brutal, men den fungerte veldig fint.
Dessverre hadde motoren til TD 124 fått seg en smekk på turen nordover, så den trengte sårt til renovering. TD 135 måtte avse sin motor til storebroren, og ble derfor plassert på hylla. TD 124 fikk jeg relativt fort opp å spille, og den har vært i daglig bruk det siste året i sitt ikke så veldig fine plint laget av en bit limtredrager. Jeg brukte den først med en SME 3009/S2 Improved og magnetisk pickup, men jeg kjøpte snart en AT OC9ML2 moving coil pu som jeg monterte i SME 309, og en platter matter for å få pickupen litt lenger vekk fra tallerkenen i TD 124. Motoren har jeg etterhvert renovert, og den er nå montert i TD 135.

Jeg fikk også tak i en Dual 701 i god stand, den har jeg brukt på soverommet. Fint å sovne til musikk og vite at spilleren slår seg av selv når den er ferdig. Etterhvert har jeg også kjøpt noen deler hist og her. En ikke helt komplett TD 135 i deler fikk jeg tak i i Italia. Motor og arm manglet. Det siste skuddet på stammen er en Thorens TD 121, en rimelig sjelden sak som en tidligere eier hadde prøvd å bygge om til å fungere som en TD 124. TD 121 var en platespiller bygget i samme sjassis som TD 124, men den var kun bygd for en hastighet, og hadde en lettere tallerken og et litt mindre lager. Selgeren mente at han solgte meg en TD 124 delespiller, den hadde visse mangler, blant annet manglet tallerkenakslingen. Det beste var i grunnen at den kom i originalkartong. Ikke verst for en spiller fra 1962. Stor var min overraskelse da jeg åpnet kartongen og jeg så hva jeg hadde fått i hende. Den har jeg tilbakestilt til original stand så langt jeg har kunnet, og utstyrt den med en tallerken fra TD 135 som har samme vekt som originaltallerkenen, men med en litt annen fasong. Den spiller nå med en SME 3009 Series II arm, gammel modell.

Er jeg en ekte Lencofil?

Vel, jeg kan vel heller kalles en overløper, jeg har funnet ut at det finnes mye fint i verden. En ekte rendyrket og trofast Lencofil er jeg nok dessverre ikke. Thorensoman med et visst innslag av Lencofili er vel kanskje en mer korrekt betegnelse på meg med min fascinasjon for platespillere.